Slik bygger du støttemur av betongblokker

En støttemur av betongblokker holder tilbake jord ved egen tyngde, ved friksjon mot underlaget og, på høyere murer, ved hjelp av geonett som binder muren til massene bak. Den velter nesten aldri fordi blokkene er for svake. Den velter fordi vann og frost presser på bak, eller fordi foten står på dårlig grunn.

Forstøtningsblokker leveres i flere systemer med innebygd tilbaketrekk, slik at muren heller litt bakover. Følg monteringsanvisningen for systemet du kjøper. Tallene under er vanlige verdier for murer opp til rundt 1,5 meter.

Reglene først

Etter byggesaksforskriften kan du som hovedregel bygge forstøtningsmur uten søknad når:

Murhøyde	Avstand til nabogrense
Inntil 1,0 meter	Minst 1 meter
Inntil 1,5 meter	Minst 4 meter

Muren må i tillegg følge reguleringsplanen, og den må ikke ligge over kommunale ledninger eller utenfor byggegrensen mot vei. Bygger du flere murer i trinn tett etter hverandre, kan kommunen vurdere dem som én høy mur. Høyere murer, og murer nærmere grensen, er søknadspliktige. Kommunen har siste ord, og det lønner seg å sende en skisse med høyder hvis du er i tvil.

Instruksjon: Bestill påvisning av kabler og rør via Ledningsportalen før du graver. En støttemur graves ofte langs tomtegrensen, der strøm, fiber og vann gjerne ligger.

Når du bør bruke fagkyndig

En mur over 1,5 meter er ikke et gjør-det-selv-prosjekt. Det samme gjelder murer som står i noen av disse situasjonene:

• Det er last på toppen, som innkjørsel, parkering, et hus eller en garasje nærmere enn murhøyden.
• Terrenget bak muren skråner bratt oppover.
• Grunnen er bløt leire, eller tomten ligger i et område med kjent kvikkleire.
• Muren skal stå der det renner mye vann, for eksempel nederst i en skråning.
• Muren står så nær nabogrensen at et brudd vil gå ut over naboen.

Da trengs en beregning, og gjerne en geoteknisk vurdering. Leire er vanlig i Vestfold, og leire som blir våt om høsten gir langt større trykk mot muren enn tørr sand og grus.

Fundament

Grav en grøft langs muren. Bredden bør være blokkens dybde pluss 30–40 cm bakover til drenering. Dybden er summen av bærelaget og den delen av første skift som skal stå under terreng.

1. Fjern matjord og løse masser til du står på fast grunn.
2. Legg fiberduk mot den stedlige massen i bunn og bak, så finstoff ikke vandrer inn i pukken.
3. Bygg bærelaget av pukk, for eksempel 0–32 eller det produsenten anbefaler, til 15–30 cm tykkelse. Tykkere på bløt grunn.
4. Komprimer i lag på 10–15 cm med vibroplate. Se guiden om komprimering med vibroplate.
5. Avrett toppen med laser eller rettholt, så første skift kan legges uten mye justering.

Nederste skift graves ned rundt 10 prosent av murhøyden, men minst 10–15 cm. En mur på 1 meter får altså 10–15 cm av første skift under ferdig terreng.

På telefarlig grunn tåler en blokkmur litt bevegelse, siden den er fleksibel og uten mørtel. Det er likevel vann som skaper telen. God drenering under og bak er viktigere enn dybde.

Råd: Bruk mest tid på første skift. Legg hver blokk i vater både langs og på tvers, og kontroller med snor langs forkanten. Feil i første skift blir større for hvert skift oppover.

Drenering bak muren

Uten drenering bygger det seg opp vanntrykk bak muren. Om vinteren fryser vannet og presser enda mer. Dreneringen består av tre deler.

Drensrør. Et perforert drensrør, ofte 110 mm, legges bak nederste skift, helst i høyde med eller like over bunnen av første skift. Det skal ha fall til et utløp, for eksempel en stikkrenne, en grøft eller et sandfang. Et drensrør uten utløp gjør ingenting.

Drenerende masse. Fyll minst 30 cm med pukk 16–32 eller tilsvarende rett bak blokkene, hele veien opp. Mange systemer har også hulrom i blokkene som fylles med samme masse.

Fiberduk. Duken ligger mellom den drenerende massen og den stedlige jorda. Uten duk vil leire og silt sakte fylle porene i pukken, og dreneringen tettes igjen etter noen år.

Øverst avslutter du med 15–20 cm tettere masse eller matjord over duken. Da renner overflatevannet på toppen bort i stedet for rett ned bak muren.

Geonett

Geonett er et sterkt plastnett som legges horisontalt i fugen mellom to skift og strekker seg inn i massene bak. Muren og jorda blir da én tyngre blokk som er vanskelig å velte.

Typiske tommelfingerregler:

• Når: murer over rundt 1 meter, murer med last på toppen og murer på dårlig grunn.
• Lengde: ofte 60–100 prosent av murhøyden, målt fra forkant av blokken og bakover.
• Avstand i høyden: gjerne hvert andre eller tredje skift, typisk 40–60 cm.

Følg produsentens tabell for blokksystemet ditt. Nettet skal ligge stramt og flatt, og massen over skal komprimeres før neste skift legges. Kjør aldri maskiner direkte på nettet.

Oppbygging skift for skift

• Børst toppen av hvert skift ren for grus før neste skift legges.
• Forskyv fugene med en halv blokk, som i en murvegg.
• Fyll og komprimer bak muren for hvert skift. Bruk en lett vibroplate nærmest muren, og hold tung plate og maskiner unna den øverste delen.
• Kontroller tilbaketrekket med vater. Muren skal helle jevnt bakover, aldri forover.
• Lim toppsteinen med betonglim for utendørs bruk.

Massekalkulatoren hjelper deg å regne ut mengden pukk til bærelag og drenering.

Vanlige feil

• Bærelaget er ikke komprimert, og muren setter seg skjevt etter første vinter.
• Drensrøret mangler utløp, eller det er lagt uten fall.
• Ingen fiberduk mellom drenerende masse og leire.
• Tilbakefylling med stedlig leire rett bak blokkene i stedet for drenerende masse.
• Geonett utelatt på en mur som skulle hatt det, eller lagt for kort.
• Bil eller tung maskin kjøres langs toppen av muren før massene har satt seg.

Utstyr

En minigraver gjør grøften på en dag i stedet for en uke, og en dumper sparer ryggen når pukken skal flyttes fra lass til mur. Vibroplaten er ikke valgfri. BoligButler leier ut alt dette og kan komme på befaring hvis du er usikker på høyde, grunnforhold eller drenering. Les mer om støttemurprosjektet.