Slik bygger du terrasse selv

En terrasse er i praksis et lite bygg som står ute hele året. Det som avgjør om den fortsatt er plan om ti år, er nesten alltid fundamentet. Bjelkelag og bord er det lett å rette på senere. Et fundament som løftes av tele, er det ikke.

Før du starter: sjekk om terrassen kan bygges uten søknad. Høyde over terreng og avstand til nabogrensen er det viktigste. Det står mer om dette i guiden om søknadsplikt for terrasse.

Planlegging

Tegn terrassen på papir med mål før du kjøper noe. Bestem retningen på terrassebordene først, for den styrer resten:

• Bordene ligger på tvers av bjelkene.
• Bjelkene ligger på tvers av bærebjelkene.
• Bærebjelkene ligger på fundamentene.

Regn baklengs fra bordretningen, så faller antall fundamenter og bjelkelengder på plass. Legg inn et lite fall bort fra huset, rundt 1 cm per meter, så vannet ikke renner mot veggen. Planlegg også høyden mot dørterskelen. Terrassebordene bør ligge et par centimeter under terskelen, så vann ikke presses inn.

Instruksjon: Påvis kabler og rør før du graver eller borer. Bestill påvisning via Ledningsportalen i god tid, også i egen hage. En jordkabel til garasjen eller utelyset ligger ofte grunnere enn man tror.

Fundament

Frost er hovedfienden. Leire og silt, som det er mye av i Vestfold, suger opp vann og utvider seg når det fryser. Det kalles telehiv, og det løfter fundamenter som ikke står dypt nok. Frostfri dybde i lavlandet i Vestfold regnes ofte til rundt 1,0–1,2 meter i telefarlig grunn uten isolasjon. Står du på fjell eller godt drenert sand og grus, er problemet mye mindre.

Det finnes tre vanlige løsninger.

Løsning	Passer når	Fordeler	Ulemper
Støpte søyler (forskalingsrør)	Telefarlig grunn, høyere terrasse	Sikker mot tele når de går til frostfri dybde	Mye graving, herdetid før du kan bygge videre
Punktfundament på pukkpute	Lav terrasse, fast grunn	Lite graving, raskt	Må stå på drenert, ikke-telefarlig masse
Skruefundament	Lav til middels terrasse, de fleste jordarter	Raskt, ingen herdetid	Fungerer dårlig i steinete grunn, må skrues lodd

Støpte søyler

Bor eller grav ned til frostfri dybde. Sett et forskalingsrør i papp eller plast (ofte 200–250 mm diameter), og fyll de nederste 10–15 cm av hullet med komprimert pukk. Støp med armering og sett en innstøpt gjengestang eller et stolpefeste i toppen. Rett rør gir mindre friksjon mot tele enn et hull med ujevne vegger, så tilbakefyll gjerne rundt røret med drenerende masse.

Punktfundament og pukkpute

Grav ut matjord og løse masser til fast grunn. Fyll opp med pukk 0–32 eller tilsvarende i lag på 15–20 cm, og komprimer hvert lag med vibroplate. Fundamentblokken settes på denne puten. Løsningen holder bare når grunnen under er drenert. På ren leire med dårlig drenering vil den før eller siden bevege seg. Se guiden om komprimering med vibroplate for lagtykkelser.

Skruefundament

En jordskrue i galvanisert stål skrus ned med en maskin eller et stort håndtak. Velg lengde etter grunnen. 80–120 cm er vanlig, og i telefarlig grunn bør skruen gå så langt ned som mulig. Treffer du stein, må skruen opp og flyttes. Det er derfor lurt å prøvebore eller sondere med et jernspyd før du bestemmer deg.

Råd: Mål topphøyden på alle fundamenter med laser fra samme referanse. Det er mye enklere å få fundamentene like høye enn å kile bærebjelkene etterpå.

Bjelkelag og dimensjoner

Tallene under er veiledende for en terrasse på bakkeplan i vanlig konstruksjonsvirke (C24) med vanlig nyttelast. Sjekk alltid spenntabellen fra trelastleverandøren, særlig hvis terrassen skal bære boblebad, store krukker eller snømengder fra et tak.

Element	Typisk dimensjon	Maks spenn (ca.)
Bjelker c/c 60 cm	48x148	2,4–2,6 m
Bjelker c/c 60 cm	48x198	3,3–3,6 m
Bjelker c/c 40 cm	48x148	2,8–3,0 m
Bærebjelke, dobbel	2x48x198	1,8–2,0 m mellom fundamenter
Terrassebord 28 mm	28x120 eller 28x145	c/c 60 cm (rett), c/c 40 cm (diagonalt)

Bjelkene kan stikke ut forbi bærebjelken med rundt en firedel av spennet. Det gir en penere kant der terrassen ser ut til å sveve.

Fest bjelkene til bærebjelken med vinkelbeslag eller bjelkesko, eller legg dem oppå og skråspiker. Monter en kantbjelke langs endene for å holde bjelkene i rett linje. På lange spenn hjelper det med kubbing midt i, så bjelkene ikke vrir seg.

Materialvalg

Trykkimpregnert furu er standardvalget og det rimeligste. Velg riktig klasse. Stolper, bjelker nær bakken og alt som har jordkontakt skal være klasse A (NTR A). Terrassebord og bjelkelag over bakken kan være klasse AB. Kappflater bør behandles med endeved-impregnering.

Alternativene:

• Modifisert tre (furu behandlet med furfurylalkohol eller lignende) er stabilt og kan stå ubehandlet, men koster mer.
• Varmebehandlet tre er stabilt, men sprøere, og krever ofte forborede skruehull.
• Lerk og malmfuru kan gi lang levetid uten impregnering, men varierer i kvalitet og sprekker mer.
• Kompositt trenger lite vedlikehold, men krever tettere bjelkelag og produsentens egne festesystemer.

Bjelkelaget lages nesten alltid i impregnert virke, uansett hva du legger oppå.

Legging av terrassebord

Avstand. Ferdig glipe på 5–8 mm gir god drenering uten at småting faller ned. Ferske impregnerte bord er ofte våte og krymper i bredden når de tørker. Legger du dem helt tett, ender du gjerne på 3–5 mm. Tørre bord legges med full glipe fra start. Lag deg avstandsklosser av riktig tykkelse.

Margsiden. Det finnes ulike skoler her. Mange legger margsiden ned, så bordet ikke reiser fibre opp. Følg det leverandøren anbefaler for bordet du kjøper, og vær konsekvent.

Skjøter. Skjøt alltid over en bjelke, og forskyv skjøtene så de ikke havner i samme linje. Ved skjøt kan du doble bjelken eller skru en lekt på siden, så begge bordender får godt feste.

Skruer. Bruk to skruer per bjelke, 15–20 mm fra bordkanten. For 28 mm bord passer skruer på rundt 4,2x55 mm. Velg rustfritt (A2, eller A4 nær sjø) eller skruer med korrosjonsklasse C4. Vanlige elforsinkede skruer gir svarte rustmerker i impregnert virke i løpet av få år. Forbor nærmere enn 5 cm fra bordenden, ellers sprekker enden.

Vanlige feil

• Fundamentene står for grunt i leire, og terrassen er skjev etter første vinter.
• Tre står direkte på betong eller i jord uten beslag og riktig impregneringsklasse.
• Bjelkelaget har c/c 60 cm under diagonale bord eller kompositt, og bordene gynger.
• Våte bord legges med full glipe og ender med 12–15 mm åpning.
• Terrassen har ikke fall, eller fallet går mot husveggen.
• For lite luft under bjelkelaget, slik at treverket aldri tørker.

Når bør du få hjelp

En lav terrasse på bakkeplan er et godt gjør-det-selv-prosjekt. Høye terrasser med trapp og rekkverk, terrasser som henger fast i husveggen og konstruksjoner som skal bære tunge laster, krever mer beregning. Er du usikker på grunnforholdene, er en befaring før du graver billigere enn å flytte fundamenter etterpå. BoligButler kan komme på befaring og leier ut laser, minigraver og vibroplate til fundamentarbeidet. Les mer om terrasseprosjektet.