Slik drenerer du rundt huset

Drenering rundt et hus handler om én ting: å få vannet bort fra grunnmuren før det trenger inn. Det gjøres med en grøft ned til fundamentet, et drensrør med fall i drenerende masser, en fuktsikring på muren og et terreng som leder overflatevann bort. Jobben er tung, men ikke komplisert. Det meste av risikoen ligger i gravingen og i at røret får feil fall eller feil utløp.

Ser du tegn på fukt, men er usikker på om det er dreneringen som svikter, les først tegn på dårlig drenering.

Instruksjon: Ser du setningsskader, store riss i muren eller at deler av muren har forskjøvet seg, skal du ikke grave inntil fundamentet før en fagperson har vurdert det. Graving kan fjerne mothold og gjøre skaden verre.

Før du starter

Kabelpåvisning

Bestill påvisning gjennom Ledningsportalen før du setter spaden i jorda. Strøm, fiber, vann og avløp ligger ofte nettopp langs husveggen. Påvisningen dekker bare ledninger som eies av netteiere og kommunen. Egne private ledninger, som stikkledning for vann, kabel til garasje, utelys og varmekabler i trapp, må du finne selv. Les mer i kabelpåvisning før graving.

Utløpet

Bestem hvor vannet skal før du graver. Vanlige løsninger er tilkobling til kommunal overvannsledning, til en eksisterende privat ledning eller til en infiltrasjonsløsning (for eksempel en fordrøyningskum med pukk) der grunnen tar unna vann. I leirholdig grunn, som er vanlig mange steder i Vestfold, er infiltrasjon ofte vanskelig fordi leira knapt slipper gjennom vann. Tilkobling til offentlig nett skal utføres av godkjent rørlegger, og kommunen kan ha egne krav til fordrøyning av overvann.

Utstyr og masser

En minigraver er vanlig til dreneringsjobber, men den må være stor nok til å nå ned og la deg grave på en god måte, for eksempel en maskin fra 2–3 tonn. Den er smidig, kommer seg rundt huset og graver dypt nok for de fleste fundamenter. En dumper sparer mye tid hvis massene skal flyttes langt. Laser gjør det enkelt å legge røret med jevnt fall. For å beregne pukk, se beregne masser eller massekalkulatoren.

Steg for steg

1. Grav ned til fundamentet

Grav langs muren ned til underkant av sålen. Hold skuffa en håndsbredd fra muren og ta de siste centimeterne med spade, slik at du ikke slår i muren eller skader gammel isolasjon og rør.

Grav i etapper på lange vegger, særlig på eldre hus med grunne eller dårlige fundamenter. Da står ikke hele veggen uten mothold samtidig.

Instruksjon: Legg oppgravde masser minst like langt fra grøftekanten som grøften er dyp. Gå aldri ned i en grøft med loddrette vegger i leire eller sand. Grøfter dypere enn ca. 1,5–2 meter skal skrånes ut eller sikres. Vann i grøftebunnen gjør veggene mer ustabile.

Se leie av minigraver for råd om maskinstørrelse og graveteknikk.

2. Rens og kontroller grunnmuren

Børst bort jord og gammel puss som sitter løst, og spyl muren. Se etter riss, hull og steder der armering er synlig. Små riss tettes med reparasjonsmørtel. Gammel bitumen som flasser kan sitte, så lenge den nye grunnmursplaten dekker.

Dette er også tidspunktet for utvendig isolering, hvis det er aktuelt. Isolasjonsplater beregnet for bruk i jord (XPS eller trykkfast EPS) gir varmere kjellervegger og mindre kondens innvendig.

3. Monter grunnmursplate

Grunnmursplaten (knasteplate) monteres med knastene inn mot muren. Luftspalten mellom knastene lar vann renne ned til drenslaget og lar muren tørke ut. Platen festes øverst, rett under terreng, og avsluttes med en topplist som hindrer at jord og vann kommer bak platen. Skjøter legges med god overlapp etter produsentens anvisning. Platen skal gå helt ned til fundamentet.

4. Legg et underlag og drensrøret

Legg et lag med drenerende pukk (typisk 16–32 mm) i grøftebunnen og avrett det med riktig fall. Røret legges ved siden av sålen, ikke oppå den. Toppen av røret skal ligge lavere enn gulvet innvendig, og røret skal ikke ligge lavere enn underkant av fundamentet, slik at vannet ikke graver ut under sålen.

Bruk drensrør på 100–110 mm. Fallet bør være minst 1 cm per meter mot utløpet. Røret skal ha fall i én retning fra et høyeste punkt. Lavpunkter i løpet blir slamfeller.

Råd: Sjekk fallet med laser eller vaterpass og rettholt for hver to–tre meter. Et rør som ser rett ut med øyet kan ha en bue på flere centimeter.

5. Sett stakekummer

Monter stakekum (spylekum) i hjørnene og der røret skifter retning. Da kan hele ledningen spyles senere. Kummene føres opp til terreng og avsluttes med lokk. Ved utløpet er det lurt med en sandfangkum, slik at slam samles der i stedet for å gå videre ut i ledningsnettet.

6. Filterduk og drenerende masser

Filterduken skiller den drenerende pukken fra stedlige masser. Uten duk vasker leire og silt seg inn i pukken over tid, og dreneringen tettes. Legg duken i grøftebunnen og opp mot grøfteveggen mot terreng, slik at pukken og røret ligger innpakket. Duken skal ikke ligge mellom grunnmursplaten og pukken.

Fyll drenerende pukk rundt og over røret, minst 15–20 cm over rørtoppen. Mange fyller drenerende masser høyere opp langs muren, særlig der stedlige masser er tett leire. Det gir bedre vei for vannet ned til røret.

7. Hold overvann og drensvann adskilt

Takvann fra nedløp skal i eget tett overvannsrør, ikke i drensrøret. Ved kraftig regn kommer det store mengder vann fra taket på kort tid. Går det inn i drensrøret, kan røret fylles og vannet presses ut i pukken langs muren, altså motsatt av hensikten. De to rørene kan legges i samme grøft og gjerne kobles sammen i en felles kum etter at drensrøret har passert huset, men aldri før.

Rør	Type	Fører vann fra	Typisk dimensjon
Drensrør	Perforert	Grunnvann og sigevann rundt muren	100–110 mm
Overvannsrør	Tett	Takrenner og nedløp	110 mm

8. Fyll tilbake og gi terrenget fall

Over den drenerende pukken fylles stedlige masser eller bedre fyllmasser lagvis. Komprimer lett med vibroplate i lag på 20–30 cm, men hold maskinen unna muren de første lagene, så platen ikke skades. Avslutt med et lag matjord eller grus.

Terrenget skal falle bort fra huset. En vanlig anbefaling er ca. 1:50 de første tre meterne, altså rundt 6 cm fall over 3 meter. Uten fall renner regnvannet rett ned langs muren, og hele jobben får mindre effekt.

Vanlige feil

• Røret legges oppå fundamentets såle eller for høyt, slik at vannet står i pukken under røret.
• Takvann kobles inn i drensrøret.
• Filterduken droppes, og pukken slammer igjen i løpet av noen år.
• Røret får lavpunkter fordi fallet ikke er målt.
• Grunnmursplaten avsluttes under terreng uten topplist, slik at jord og vann kommer inn bak.
• Massene legges helt inntil grøftekanten, og kanten raser ut.
• Utløpet er ikke avklart, og vannet havner i en pukkgrop i leire der det blir stående.

Når bør du få hjelp

Er huset bygget på leire med høy grunnvannstand, er fundamentet dypt (over ca. 2 meter) eller ligger huset tett inntil nabogrense eller vei, er det fornuftig å få en vurdering først. Det samme gjelder hvis du ser setningsskader. BoligButler kan komme på befaring og se på tilkomst, maskinvalg og massehåndtering før du bestemmer deg. Tilkobling til kommunalt nett skal uansett gjøres av godkjent rørlegger.

Mer om prosjektet samlet finner du under drenering.