Tegn på dårlig drenering og når du bør drenere på nytt

Dårlig drenering viser seg som regel i kjelleren først: fuktige flekker nederst på veggene, hvite saltutslag, maling som flasser og en muggen lukt som ikke går over med lufting. Før du bestiller graving, er det verdt å finne ut om fukten faktisk kommer utenfra. En god del fuktproblemer i kjellere skyldes kondens eller takvann som renner rett ned langs muren, ikke selve dreneringsrøret.

Tegn du ser innvendig

Tegn	Hva det ofte betyr
Mørke, fuktige felt nederst på veggen	Vann står mot muren utenfra
Hvite saltutslag (krystaller)	Fukt vandrer gjennom muren og fordamper på innsiden
Maling eller puss som flasser	Fukt og salt bak overflaten
Muggen eller jordaktig lukt	Fuktig materiale, ofte i bunnsvill, gulv eller bak innvendig kledning
Vann på gulvet etter kraftig regn	Høyt vanntrykk mot muren, eller vann gjennom gulv og støpeskjøt
Råte eller misfarging i bunnen av innvendige vegger	Fukt over lang tid, ofte i kombinasjon med dampsperre på feil side

Fuktflekker som ligger nederst og blir verre noen dager etter mye regn, peker mot dreneringen eller terrenget. Fukt som kommer om sommeren, særlig på kalde vegger og i bod eller vaskerom uten god ventilasjon, er oftere kondens.

Tegn du ser utvendig

• Vann blir stående i dammer inntil grunnmuren etter regn.
• Terrenget heller inn mot huset i stedet for bort fra det.
• Takrenner renner over, eller nedløp ender rett på bakken ved muren.
• Grunnmuren er mørk og fuktig i nedre del, eller har mose og alger.
• Det er ingen stakekummer å se rundt huset. Det betyr ikke at drenering mangler, men det gjør den vanskelig å kontrollere.
• Det står vann i stakekummene lenge etter regn, eller kummene er fulle av slam.

Hvor gammel er dreneringen din

Alderen på huset sier mye. En grov tommelfingerregel:

Byggeår	Typisk løsning	Vanlig tilstand i dag
Før ca. 1960	Teglrør, betongrør eller steinfylling, ofte ingen fuktsikring	Ofte tett, sammenrast eller mangler helt
Ca. 1960–1980	Betongrør eller tidlige plastrør, bitumen på muren	Mye er tett eller har passert forventet levetid
Ca. 1980–2000	Plastrør, grunnmursplate blir vanlig	Varierer mye med utførelse og masser
Etter 2000	Plastrør, filterduk og grunnmursplate	Normalt i god stand hvis riktig utført

Levetiden for eldre drenering regnes ofte til 30–50 år, men det er store variasjoner. Manglende filterduk er en vanlig årsak til at dreneringen slammer igjen tidlig, særlig i leirholdig grunn som det er mye av i Vestfold.

Sjekk dette før du graver

1. Takvann og terreng

Gå rundt huset under et kraftig regnskyll. Se hvor vannet fra nedløpene havner, og om det samler seg vann ved muren. Takvann som renner ut ved grunnmuren, gir mye vann på et lite område. Det er ofte nok til å gi fuktflekker innvendig. Terrenget bør falle bort fra huset, en vanlig anbefaling er ca. 1:50 de første tre meterne.

2. Kondens eller vann utenfra

Teip et stykke plast (ca. 50 x 50 cm) tett mot kjellerveggen eller gulvet og la det sitte i et par døgn. Dugg på utsiden av plasten tyder på kondens fra inneluften. Fukt på undersiden, mot muren, tyder på fukt som kommer gjennom konstruksjonen. Testen er enkel og ikke alltid entydig, men gir en pekepinn.

3. Stakekummene

Har huset stakekummer, løft lokket. Står vannet høyt lenge etter regn, eller er kummen full av slam og røtter, fungerer ikke ledningen som den skal. En rørlegger kan spyle ledningen og filme den. Er røret knust eller sammenrast, hjelper ikke spyling.

4. Innvendig isolering og gulv

Mange kjellere fra 1970- og 80-tallet ble innredet med isolasjon og plastfolie mot murveggen. Det kan stenge fukt inne og gi mugg og råte bak platene, selv om dreneringen er grei. Løsner du en sokkellist eller en plate nederst, ser du ofte hvordan det står til.

Instruksjon: Ser du synlig muggvekst over større flater, bruk åndedrettsvern (minst P2/FFP2) når du river innvendig kledning, og luft godt. Mugg skal fjernes, ikke males over.

Når du bør kontakte fagfolk

Noen situasjoner bør vurderes av en fagperson før du gjør noe selv:

• Setningsskader. Riss i muren som er bredere enn et par millimeter, skrå riss, dører og vinduer som har begynt å gå tungt, eller gulv som heller. Det kan tyde på bevegelse i grunnen, og graving inntil fundamentet kan gjøre det verre.
• Høy grunnvannstand. Står vannet i grøfta allerede før du er nede ved sålen, trengs det ofte pumpekum eller en annen løsning enn en vanlig drensledning.
• Vann gjennom gulvet. Kommer vannet opp gjennom gulvet eller støpeskjøten mellom gulv og vegg, er det ofte vanntrykk under huset. Det løses ikke alltid med drenering langs muren alene.
• Utbredt mugg eller råte i bærende konstruksjon. Da bør en takstmann eller fuktteknisk rådgiver se på det.
• Usikkert utløp. Har du ingen kjent ledning å koble til, må det avklares med rørlegger og kommunen hvor vannet kan gå.

Viser sjekken at det er dreneringen, er neste steg å planlegge jobben. Les slik drenerer du rundt huset for fremgangsmåten. BoligButler kan komme på befaring og se på tilkomst, grunnforhold og hvilket utstyr jobben krever, før du bestemmer deg for om du vil gjøre den selv.

Vanlige feil

• Å grave opp hele dreneringen når problemet egentlig var et nedløp som rant ut ved muren.
• Å male kjellerveggen med tett maling for å «stoppe» fukten. Den stenger fukten inne og gjør skadene større.
• Å sette inn avfukter og tro at problemet er løst. Avfukter hjelper mot kondens, ikke mot vann som presses inn utenfra.
• Å drenere uten å sjekke om muren har setningsskader.

Mer om prosjektet finner du under drenering.