Slik legger du ny plen: fra gammel gressmatte til ferdig plen
Kort svar
Fjern gammel plen og ugress, løsne jorda, juster pH med kalk etter en jordprøve og legg 10–15 cm god matjord over. Planer med fall bort fra huset, vals lett og så eller legg ferdigplen. I Vestfold er mai–juni og midten av august til midten av september de beste periodene, og første tre–fire uker må plenen holdes jevnt fuktig.
En god plen avgjøres under bakken. Frø og ferdigplen er den minste delen av jobben. Det som gjør forskjellen, er hvor godt undergrunnen er løsnet, hvor mye matjord som ligger over, og om vannet har et sted å renne.
Beste tid i Vestfold
| Periode | Fordeler | Ulemper |
|---|---|---|
| Mai–juni | Lang vekstsesong foran plenen | Tørkeperioder krever mye vanning |
| Midten av august–midten av september | Varm jord, mer nedbør, mindre ugress | Leirjord kan bli for våt til å bearbeide |
| Oktober | Ferdigplen kan fortsatt legges | For sent for såing, frøene rekker ikke å etablere seg |
Sensommeren er ofte det beste valget i Vestfold. Jorda er varm etter sommeren, og høstregnet tar mye av vanningen. Ugressfrø spirer også mindre på denne tiden. Vent ikke for lenge utover høsten: sådd plen bør ha vokst en måned og helst blitt klippet før de første frostnettene.
Fjern den gamle plenen
Du har i hovedsak to valg:
- Skrelle av gressmatta. Med spade eller en leid plenskreller tar du av de øverste 3–5 cm med gress og røtter. Det gir det reneste resultatet, men gir mye masse som må kjøres bort eller komposteres.
- Frese den ned. Med jordfres kverner du gress og røtter inn i jorda. Fres flere ganger med en til to ukers mellomrom, slik at gress som spirer på nytt blir frest ned igjen. Raskere, men du får med deg mer ugress i den nye plenen.
Har du mye kveke, skvallerkål eller løvetann, er skrelling sikrest. Rotbiter som blir frest opp, gir nye planter.
Jordfresing og undergrunn
Etter at gresset er fjernet, løsner du jorda til ca. 15–20 cm dybde. Plukk ut stein, røtter og rester av rotugress mens du holder på.
Råd: Ikke fres leirjord når den er våt. Leire som bearbeides våt, smøres og blir hard som teglstein når den tørker, med et tett lag under fresedybden. Ta en neve jord og klem: smuldrer den, er den klar. Lager den en blank pølse, vent noen dager.
Er det tett leire under, hjelper det å blande inn noe sand eller grus i den øverste delen av undergrunnen, eller å legge et litt tykkere matjordlag. Står det vann på plenen i lange perioder etter regn, trenger du drenering, og det bør gjøres før plenen legges. Se drenering som prosjekt.
Jordanalyse, pH og kalk
Gress trives best ved pH rundt 5,5–6,5. Mye jord i Norge er surere enn det, og sur jord gir mose og svakt gress.
Du kan måle pH med et enkelt testsett fra hagesenteret, men en jordprøve sendt til laboratorium gir både pH, næringsinnhold og et konkret kalkingsforslag. Ta prøver fra flere steder på flaten, bland dem og send inn en samlet prøve.
Kalk etter anbefalingen i analysen. Mengden avhenger mye av jordtype: leirjord og moldrik jord trenger mer kalk for å endre pH enn sandjord. Dolomittkalk er et vanlig valg fordi den også tilfører magnesium. Fres kalken inn i jorda før du legger matjordlaget. Gjødsel tilføres når matjorda er på plass, rett før såing eller legging.
Matjordlaget
Legg 10–15 cm matjord eller ferdigblandet plenjord over den løsnede undergrunnen. 15 cm gir en plen som tåler tørre somre langt bedre enn 5 cm.
Volumet regner du ut som areal × tykkelse:
| Areal | 10 cm | 15 cm |
|---|---|---|
| 100 m² | 10 m³ | 15 m³ |
| 200 m² | 20 m³ | 30 m³ |
| 400 m² | 40 m³ | 60 m³ |
Løs jord synker sammen når den valses og regner på, så bestill gjerne 10–15 % ekstra. Massekalkulatoren regner ut volum for deg. På større flater sparer du mye tid og rygg på å flytte jorda med dumper i stedet for trillebår, og en minigraver kan spre ut store lass.
Planering og fall
Plenen skal lede vannet bort fra huset. Byggforsk anbefaler et fall på minst 1:50 de første tre meterne ut fra grunnmuren, altså 6 cm på tre meter. Lenger ut holder det med jevnt fall mot et sted vannet kan gå, som en grøft, et sluk eller lavere terreng.
- Grovplaner med rake eller graveskuff.
- Sett ut høyder med laser eller snor og vater, særlig langs huset.
- Vals lett med en plenvals. Du skal ikke komprimere, bare avdekke søkk.
- Fyll i søkk, rak og vals igjen til flaten er jevn.
- Rak de øverste centimeterne løst før såing.
En god test: gå over flaten med vanlige sko. Synker du mer enn ca. 1 cm, er jorda for løs og setter seg ujevnt senere.
Såing eller ferdigplen
| Såing | Ferdigplen | |
|---|---|---|
| Kostnad | Lav | Vesentlig høyere |
| Ferdig å bruke | 6–8 uker | 2–3 uker |
| Ugress | Mer, særlig første år | Lite |
| Skrånende terreng | Frø kan vaskes ut av regn | Holder seg på plass |
| Arbeidsinnsats | Lett på legging, krevende på vanning | Tungt på leggedagen |
Såing: Bruk ca. 2–3 kg frø per 100 m². Del frøet i to og så den ene halvparten på langs og den andre på tvers, så blir det jevnt. Rak frøet lett ned, ca. 0,5–1 cm, og vals over så frøet får god kontakt med jorda. Velg frøblanding etter bruk: slitesterk blanding med engrapp og raigras der barna spiller, mer rødsvingel i skygge og på tørre steder.
Ferdigplen: Den skal legges samme dag som den leveres, og ikke ligge sammenrullet i sol. Legg rullene tett inntil hverandre med forskjøvne skjøter, som murstein. Bruk et bord å stå på så du ikke tråkker hull i den nylagte plenen, og vals etterpå.
Vanning de første ukene
Sådd plen: Overflaten må ikke tørke ut før frøene har spirt, noe som tar fra en drøy uke til tre uker avhengig av art og temperatur. Det betyr ofte små vanninger to–tre ganger daglig i tørt vær. Bruk spreder med fin dusj, ikke hard stråle som vasker frøene sammen. Etter spiring vanner du sjeldnere og mer om gangen, så røttene går nedover.
Ferdigplen: Vann grundig rett etter legging, slik at også jorda under blir våt. Løft et hjørne og sjekk. Deretter ca. 10–15 mm daglig i tørt vær de første to ukene, og så gradvis sjeldnere.
Vann helst tidlig om morgenen. Kveldsvanning holder gresset vått om natten og gir mer sopp.
Vanlige feil
- For tynt matjordlag rett på hard leire eller sprengstein.
- Fresing av våt leirjord, som gir et tett og hardt lag.
- Kalking uten å vite pH.
- Plen planert med fall inn mot huset.
- Ferdigplen som har ligget en dag i solen før legging.
- Vanning som stopper etter én uke fordi plenen ser grønn ut.
- Første klipp for kort.
Utstyr
På en vanlig hageflate holder det med spade, rake og jordfres. Ved større flater, nye masser eller nivåendringer gjør minigraver, dumper og en rotasjonslaser jobben raskere og mer nøyaktig. BoligButler leier ut slikt utstyr og kan komme på befaring hvis du er usikker på fall og drenering. Skal plenen legges som del av et større uteprosjekt, les guiden om rekkefølge på utearbeidene, og se plen som prosjekt.
Spørsmål folk stiller
Hvor tykt lag matjord trenger plenen?
Minst 10 cm, helst 15 cm. Under dette laget bør undergrunnen være løsnet, ellers blir rotsystemet grunt og plenen tørker fort ut om sommeren.
Hvor lang tid tar det før jeg kan gå på ny plen?
Ferdigplen tåler forsiktig gange etter to–tre uker. Sådd plen trenger gjerne seks–åtte uker og to–tre klippinger før den tåler vanlig bruk.
Er ferdigplen verdt pengene?
Den koster mer enn frø, men gir grønn plen med en gang og færre problemer med ugress og fugl. Forarbeidet med jord og planering er det samme uansett.
Når skal jeg klippe ny plen første gang?
Når gresset er ca. 7–8 cm høyt. Klipp ned til 5–6 cm med skarp kniv, og aldri mer enn en tredjedel av lengden om gangen.
Skrevet av BoligButler, som leier ut utstyr med veiledning til huseiere fra Holmestrand til Tønsberg-området. Guiden gir generelle råd. Regelverk og forhold på tomta varierer, så sjekk alltid med kommunen ved tvil.